Ny rapport viser overraskende lavt konfliktnivå i bolighandelen
Med nye regler fra 2022 har det blitt tryggere å handle bolig, ifølge fersk analyse. Lovendringene har fått en mer umiddelbar effekt enn forventet, mener bransjeeksperter.
Artikkelen om konfliktnivå i bolighandlen er skrevet av Norsk takst
– Overordnet er konklusjonene at forskriftsmessige tilstandsrapporter bidrar til en opplyst handel hvor svært få boligtransaksjoner ender i konflikt. De aller fleste henvendelser fra forbrukere til forsikringsselskap etter bolighandelen, løses raskt uten at det oppstår konflikt
Carl O. Geving, administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF).
Avhendingsloven er blant de lover som har ført til flest sivile rettskonflikter for norske domstoler, etter at den ble vedtatt i 1992. Da loven ble endret i januar 2022 var formålet å redusere konfliktnivået mellom selgere og kjøpere. Adgangen til å selge boliger «as is» ble forbudt, selgers opplysningsplikt ble strengere og kjøpers undersøkelsesplikt ble skjerpet. For å sikre bedre informasjon og gjøre handelen tryggere ble det innført forskriftskrav til tilstandsrapporter.
– Den opprinnelige avhendingsloven utløste rekordmange sivile rettskonflikter for domstolene. Etter de nye reglene er det kun registrert 1 dom av 34500 bolighandler over en periode på 2,5 år. Det er både gledelig og overraskende at lovendringene har virket raskere og sterkere enn vi kunne forvente, sier Geving.
Rapporten har fått navnet «Trygghetsindeksen». Den belyser tilstanden på norske boliger og konfliktnivået mellom boligkjøpere og boligselgere. Analysen bygger på tilstandsdata levert av programvareselskapet iVerdi AS i samarbeid med Norsk takst og Unbolt AS, og forsikringsdata fra forsikringsselskapene Fremtind og Gjensidige knyttet til et høyt antall boligtransaksjoner.
– Materialet gir styrket beslutningsgrunnlag for politikerne og viktig kunnskap for forbrukere og bransjer. Det er bra at dette kommer nå, etter en periode der enkeltaktører med egeninteresse i boligmarkedet, har forsøkt å tegne et feilaktig bilde av reformen, sier Daniel Ø. Helgesen, administrerende direktør i Norsk takst.
Bare 0,7 % av bolighandlene endte med konflikt
Av 34500 bolighandler er det registrert i underkant av 4 000 henvendelser til selgerforsikringsselskapene fra forbrukere som ikke er fornøyd. Flertallet av sakene er fremmet av kjøpers boligkjøperforsikring og løst mellom forsikringsselskaper på kjøpers og selgers side. Av henvendelsene er 95 prosent løst ved at det enten er konstatert at det ikke foreligger en mangel, eller at det foreligger en mangel som har utløst erstatning eller at mangelen faller under egenandelsgrensen på 10 000 kroner og dermed ikke utløser erstatning.
Kun 0,7 prosent av de 34 500 bolighandlene utløser en henvendelse som ikke løses mellom forbruker og selgerforsikringsselskap. Dette utgjør 231 saker som har gått videre til konfliktløsning i ulike instanser. De aller fleste av konfliktene løses i administrativt i Finansklagenemdas sekretariat, og datagrunnlaget inneholder kun én dom for hele perioden. I sakene hvor det er konstatert en mangel er gjennomsnittlig utbetalt erstatningsbeløp på 140 000 kroner.
– Vi er godt fornøyd med at det oppstår så få alvorlige konflikter. Vi husker alle at bolighandelen var skjemmet av et høyt antall alvorlige konflikter som ble hengende i årevis i domstolene. Nå ser vi at forbrukerne får en rask og effektiv oppfølgning når de melder skader til forsikringsselskapene, og svært få saker havner i rettsapparatet
Carsten Pihl, leder for politikk, samfunnskontakt og bærekraft i Huseierne.
Eneboliger er oftere i dårlig tilstand enn leiligheter. Våtrom er mer utsatt for skade enn andre rom. Med forskriftsmessige tilstandsrapporter avdekkes flere skader og utbedringsbehov på forhånd, slik at kjøper er forberedt på dette.
Samtidig visere rapporten at de fleste henvendelser gjelder fukt og lekkasje samt elektrisk anlegg.
– Lovendringene har fremtvunget bedre dokumentasjon og gjør saksbehandlingen enklere. Det gjør at konfliktnivået dempes. Samtidig ser vi at manglende krav om kompetanse utgjør en risiko for useriøse aktører som fører forbrukerne bak lyset med tilstandsrapporter som ikke oppfyller forskriftskravene. Derfor mener vi at reformen må komplementeres med et krav om relevant utdanning for alle som tar på seg oppdrag med tilstandsvurderinger av boliger, sier Carsten Pihl i Huseierne.
Omfattende datagrunnlag
Datagrunnlaget er hentet fra 15 000 tilstandsrapporter laget av medlemmer av Norsk takst, 34 500 forsikringspoliser og snaut 4 000 henvendelser til Gjensidige Boligselgerforsikring og Fremtind forsikring.